Parmaskinke har vært en beskyttet vare i over 50 år, med monopol for de produsentene som faktisk holder til i Parma. Til gjengjeld stilles det svært store krav til produsentene, og for den saks skyld til bøndene som tar vare på grisene.
En stolt historie
Parmaskinkens historie er imidlertid mye lenger enn 50 år. Regionen har faktisk hatt rykte på seg for å lage god skinke helt siden Romerriket. I dag produseres det millionvis av parmaskinker hvert eneste år, og mange tusen konsumeres også i Norge. Industrien er verdt milliard
er, og er derfor en viktig del av Parmas økonomi. For å sikre omdømmet og kvaliteten er det bare en liten del av skinkene som faktisk blir kvalifisert med stempelet parmaskinke.
Hvordan lages skinka?
Parmaskine lages ved at et griselår blir lagret over natten, og så trimmet for å gi det karakteristiske skinkeutseendet. Man masserer inn forskjellige typer salt, lagrer skinkene i en ukes tid, salter igjen, og så lagres de igjen i noen måneder, før de flyttes inn på et tørkeloft med svært presis temperatur. En parmaskinke skal tørke i minst ett år, men aller best blir smaken hvis den lagres i to år eller mer.